Reisebrev LEA

Reisebrev LEA

Ship O'hoi

Her finner du reisebrev fra vår lange seiltur Atlanterhavet rundt 2015/16

hjemmeside for turen:
www.sylea.no

Kanariøyene

oktober-november 2015Posted by anne Sun, November 08, 2015 01:16:33

Kanariøyene og forberedelser til ARC+ 2015

Det var en høstkveld i 2007 at jeg spurte jentene: « vi skal ikke bare selge huset og kjøpe en havseiler og så seiler vi til Karibien?» « Joooooo!» sa de og dermed var eventyret i gang. Det tok litt lenger tid enn vi trodde å komme oss avgårde med jammen var ventetiden vel verdt det. Plutselig kom Reidun inn i livet vårt og klart hun ville seile til Karibien!! 12 juni 2015 dro vi fra Bergen og vi har nå vært på tur i 158 dager. Vi har seilt en distanse på 3100 nm og er nå i Las Palmas.

Vi forlot Madeira 21.9 og hadde et kjempeseilas på slør ned til Lanzarote. En distanse på 290 nm mil på litt under to døgn. Vi la oss i Marina Rubicon og hadde fine dager. Der fikk vi besøk av Jan Ove og Toril siste kvelden. De kom nedlesset med melkesjokolade og Friele kaffe! Da ble vi glad! Veldig koselig å få besøk! Det eneste dumme var at vi glemte å ta bilde.

Anne skulle på jobb og hadde flybillett fra Las Palmas. Et lite stopp på Fuerteventura og videre over «fjorden» til Las Palmas. Et ramsalt seilas fra tidlig morgen til sene kveld. Logget 79 nm, 7-10 ms vind og en del rotasjø.

Jeg hadde klump i halsen da vi seilte inn i havnen på Las Palmas, dette er første store milepæl i turen. Dette er porten til Atlanterhavskryssingen!

Dette blir ikke den helt store reiseskildringen fra Grand Canari og Tenerife. Jeg mønstret av neste morgen og dro på jobb. Jentene lå på svai og fikk ordnet en del ting, litt deilig med en ordentlig by hvor en faktisk kan få fatt i det man trenger. Den store utfordringen har vært en watermaker som har vært lekk. Reidun fikk den levert inn hos Rolnautic og etter det har vi «gjetet» på epost om at den er ferdig. Det tok tid……..

Deretter svingte de innom et par flotte ankringsplasser på østsiden av Tenerife, før de dro til Mogan for å ta imot oljearbeideren igjen. Hun kom med hele julen i baggen. Pinnekjøtt og julekaker, julepresanger

Ukene på Grand Kanari har vært utrolig kjekke! Vi har lagt i havn i Mogan og Puerto Rico, på svai i Amfi Del Mar. Vi har truffet familie og venner i området og vi har blitt kjent med nye seilevenner. Jentene synes egentlig at de omgås en vel voksen gjeng og har vært på jakt etter venner i noenlunde passende alder. Jeg fikk lande litt etter noen uker på jobb. Omgivelsene har vært flotte, og ikke minst så er det sommer!

Men, vi er på GC fordi vi skal ut og seile, vi skal faktisk seile til Karibia! Vi var «uberklar» for å komme oss til Las Palmas, komme i gang med hardcore forberedelser og ikke minst ARC+ sirkuset.

Som førstegangs Atlanterhavskryssere i egen seilbåt, så har vi valgt å melde oss på ARC (Atlantic Rally for Cruisers). Dette er en regatta som går fra Las Palmas til St. Lucia/Karibia.

ARC+ ble lansert for tre år siden, den har et pit stop på Kapp Verde. Det ville vi og meldte oss på. Sammen med 75 andre båter skal vi seile regatta de neste ukene, med landkjenning i St.Lucia i begynnelsen av desember.

27.10 la vi til kai i Las Palmas, en DIGER havn. Vi var så giret på en livlig brygge med masse ARC båter og ble lang i masken da vi seg inn til en halvdød brygge. Det lå en ARC båt ( den vanlige ARC’en som går to uker etter oss) ved siden av med en snobbete engelskmann. Han verdiget oss ikke et blikk eller et hello engang. Der sto fire jenter om bord i LEA og nesten hoppet opp og ned av entusiasme. Hmmm……. Vi ble møtt av verdens sureste havnevakt og det føltes ikke helt knall akkurat. Trøtte etter en lang dag, oppe kl 0500 for å ha gunstige forhold ved seilas nordover (ikke alltid lett på GC).

Men, det har tatt seg opp. V ligger fremdeles på en litt rolig brygge, men det er faktisk helt ok. Dagene er fulle av aktiviteter, kveldene av sosiale happeninger og det er godt med en rolig stund i cockpit før natten. Masse kjekke seilere og gode nye venner! Fantastisk å møte andre seilere og høre deres historier.

Men, vi skal krysse Atlanterhavet og det må planlegges. Hvor mye mat spiser vi de neste fire ukene? Hvor mye drikke trenger vi? Diesel? Ekstra deler til båten (seil og rigg, motor og annen fandenskap). Vi skal stoppe på Kap Verde, men regner kun å bunkre frukt og grønnsaker der. Får vi watermakeren reparert i tide?

Reidun og jeg har lagt det hele og fulle ansvar for planlegging av meny og innkjøp av mat på Erin og Lene. De har gjort en imponerende innsats og har stålkontroll på hver eneste lille pølsebit om bord. Ikke bare om den finnes, men hvor! I alle skott over og under dørken har de nøye planlagt, og alt finnes på en liste. Nåde den som putter ned eller tar opp noen uten at listen ajourføres. Militær regime!!

Av proviant kan nevnes: 224 liter vann på flaske, 150 bokser assortert brus/iste. 38 liter melk, 10 kg pasta/ris, 30 kg vakuumert og frossen kjøtt i porsjoner, ca 80 doruller. En masse hermetikk og diverse sauser. Når det er sagt så tror vi ikke at vi kan klare å stappe i oss alt dette på veien over, men litt hermetikk etc kan være godt å ha på lur i Karibia. Litt god spansk rødvin har også funnet veien om bord. Den er fin å ha når vi ligger på svai i palmesus.

Jeg har stadig en tur på brygge og sjekker vannlinjen. Du kan si vi ligger tung i sjøen ja, men hun flyter enda!

Vi har hatt sikkerhetssjekk og riggsjekk og passerte alt med glans. Det var godt å få sjekket riggen med proffe øyne etter 3100 nm. Jerry the rigger var fornøyd, han ga oss noen gode tips. Watermakeren ble endelig ferdig, tror Rolnautic var mektig lei oss til slutt. Inn hver dag og spørre er den ferdig nå da?? Det funket! Vi har montert den tilbake, men får ikke testet den før vi er på havet i morgen. Ikke søren om vi suger inn marinasjøvann med bæsjen til nabobåten i vår vakre lille maskin. Nei, friskt sjøvann fra Atlanterhavet skal strømme gjennom filtrene og lage de deiligste dråper vann i LEA.

I kveld har vi lagt siste finpussen på skuten og vi har hatt to «katastrofer»:

Nr 1: bortkommen gopro kamera. Når man gjør båten sjøklar så blir det til tider kaos. Verktøy, proviant, klesvask, seil og utstyr. Etter intens jakt mellom alt sammen så kom det til rette.

Nr 2: egentlig storkatastrofe: vi har hatt vår første kakkerlakk på besøk. På en øy hvor det vrimler av kakkerlakker har vi jobbet intens for å holde dem unna skuten. Ikke lett når vi hører at de kan fly!!! Men vi har hatt troen. I kveld så vi monsteret for første gang. Hyl og skrik og bang der var han død, ikke lurt……. Kakkerlakken skulle vært elskverdig eskortert av båten igjen med alle sine egg i behold. Det ble derfor vill spruting med kakkerlakkdrepende spray rundt mordstedet. Nå venter vi i spenning på neste.

Det er siste kvelden i Las Palmas, det føles nesten som lille julaften. Dette har vi ventet på så lenge. I morgen går starten på ARC+ 2015. På startstreken finner dere LEA med 4 staute jenter om bord.

Værmeldingen ser bra ut, vind fra ØNØ, 7-13 knop ved start i morgen, litt økning til kvelden og natten, deretter avtar den og det ser ut som en fin seilas på slør ned til Kap Verde. Vi har Mads i Frivind med på laget som værmelder/værrouter, det er vi glad for!

Vi har alle sommerfugler i magen i dag. Når jeg tenker på morgendagen og starten så er det med sug i magen. Jeg er ydmyk for oppgaven foran oss, må klype meg i armen for å tro at vi faktisk er på startstreken nå. Så mange år med drømmer og planlegging av dette eventyret. Så mange timer med arbeid for å utruste Lea til en slik tur. 158 dager med eventyr så langt. Vi kommer hverandre nærmere på godt og vondt, stort sett så fungerer det som bare søren!

På hjemmesiden vår ligger link til bilder og videoer fra turen så langt. Der ligger også link til satelittbloggen med litt oppdatering underveis: posisjon og siste døgns hendelser og utskeielser. http://blog.mailasail.com/sylea

Vi har også fått en liten dings på hekken som heter YellowBrick, den sender posisjon og diverse info live, (oppdateres hver 4.time): link til denne er: http://www.worldcruising.com/arc/eventfleetviewer.aspx

Vi snakkes på Kap Verde! Hvor kult er ikke det?



  • Comments(0)//reisebrev.sylea.no/#post5