Reisebrev LEA

Reisebrev LEA

Ship O'hoi

Her finner du reisebrev fra vår lange seiltur Atlanterhavet rundt 2015/16

hjemmeside for turen:
www.sylea.no

Avreise Bergen

Juni-Juli 2015Posted by anne Thu, June 18, 2015 23:31:05

REISEBREV NR 1: 18.juni 2015/Anne


Det første av mange reisebrev skrives med andakt. Det har gått noen dager siden vi seilte inn til Inverness, og opplevelse av å endelig være på lang seiltur synker inn. Inntrykkene fra de siste dagene i Bergen, avreise fra Bryggen har tatt tid å fordøye.

Først dagene før avreise på Bryggen longside gode seilevenner i Aries, Grete og Puffen, og HarryZ, Erik og Britt. Kos og vin i cockpit innimellom slagene, gode historier og input til løsninger og utstyr på båten. Fantastisk hjelp avreisedagen med trekking av reveliner til 3 rev til cockpit ( Eriks supre løsning), hjelp til å heise Reidun i masten og hjelp da de nye lensetaklene fra seilmakeren viste seg å være for korte. Fritjof og Puffen fikset forlenger og vi fikk stå på bryggen og hilse våre kjære venner og familie farvel.

For en opplevelse med Bryggen full av gode venner og familie som kom for å ta farvel. En fantastisk opplevelse og minne for livet! Gode klemmer og varme ord. En fantastisk tale av Harald som rørte langt inn i hjerteroten og løsnet på tårene. Gode ord fra Thomas og Beatrice om Morten og hans vakre barnehjem. Reidun får æren av å føre skuten ut Byfjorden mens vi andre står på dekk og vinker. Plutselig dukker våre venner Kjersti og Cathrine opp ved siden av oss og eskorterer oss ut Vågen, først ved Sotra broen slapp de oss og vinket farvel.

Jeg tror vi var tause hele veien ut Byfjorden, grepet av stunden!

Første stopp er Hjellestad, Erin har avsluttende middag med sine kolleger i Marinen og vi venter på henne der. Vi legger til kai og spiser VERDENS BESTE lapskaus laget av ho mor! For et sjakktrekk å be mutter’n lage mat J Så sitter vi der….det er helt stille på sjøen og vi lar inntrykkene synke inn. «Jeg føler nesten som om jeg har vært i mitt eget bryllup» sier skipperen.

Planen er å spise og sove og gjøre seg klar til Nordsjøen. Sjekker været og det ser bra ut. Reidun sovner som en stein men jeg finner ikke roen. Putler omkring i båten. Setter lys og sele og sart sender på vestene. Går gjennom sjekklisten for havseilas og kjenner på sommerfuglene i magen. Kjenner på følelsen av å være med på noe helt spesielt. Nå begynner eventyret!

Klokken 0600 13.06.2015 går vi fra kai på Hjellestad. Det er blikk stille og vi motrer ut mot havet. I det vi legger Marsteinen Fyr bak oss dukker det opp en flokk med hval og hilser oss farvel. Jeg ser på skuten vår og vet hva hun tenker: «det er jammen på tide! I syv år har dere snakket om denne lange turen, nå er jeg sååå klar!!»

Værmeldingen ser bra ut. N- NW vind 6-10ms. Navtex’en samarbeider ikke. Jeg har avtalt før avreise med Erik om oppdatering på været underveis. Klokken 10 tar vinden seg opp og vi heiser seil. Vinden inn 60 styrbord derfra og inn til Inverness. For en lykke!! Setter likegodt to rev i seilet med en gang og vi koster av gårde. Vi er på havet og har drømmeforhold de neste 12 timene. Bølgene inn fra siden og LEA fryder seg. Matrosen sover og sover etter en lang natt med venner og i tillegg Postafen innabords. Reidun sover og sover etter uker med blodslit. Hver gang hun setter seg ned i cockpit så sovner hun. Ut på ettermiddagen kvikner hun til og er tilbake for full mundur. Jeg benytter dagen til å sette på en fotblokk på masten slik at 3 rev er komplett mtp reving fra cockpit.

Klokken 20 passerer vi Heimdal. Jeg kaller opp Heimdal på kanal 16, ingen svar. Kaller opp Esvagt som ligger like ved på kanal 16, ingen svar… Hva, er radioen dø eller? Det er da jeg kommer på det hemmelige nummeret jeg fikk av min hemmelige venn til det hemmelige stedet som jeg kunne ringe for litt hemmelig uformell væroppdatering. Det viser seg også at vi plutselig har tre streker på mobilen, sikkert en sender på Heimdal. (mye billigere enn satellitt telefon) Jeg tar opp telefonen og har en hyggelig samtale med min hemmelige nye venn, ber han sjekke om han ser oss på AIS og vi får sjekket radioen. De andre to i cockpit blir ganske imponert over at jeg bare tar opp telefonen og ringer min venn der ute i havet sånn plutselig. Poeng til meg! Jeg får vite at det er Esvagt Conveyor (tror jeg…) som ligger der og da jeg kaller de opp igjen på kanal 16 får jeg svar. Vi får en hyggelig prat og råd om passasje mellom plattformene foran oss og sier god natt.

Det blåser opp utover kvelden og vinden øker til 10-12 ms og sjøen øker litt på. Jeg tenker på å sette 3 rev i storseilet men venter. Det er jo bare tull. Etter noen timer rever vi igjen og det blir så utrolig mye bedre om bord. Med bølgene inn fra siden er det mye bevegelse i båten.

« e det muuuuulig!!» Du har tørnet ut av bikken for vakt i cockpit. Du har danset tango med klærne på dørken mens du prøver å kle på deg. . LEA kaster på seg over bølgetoppene og bølgedalene og du hinker på en fot og prøver å få på deg klærne med en hånd mens du holder deg fast i den andre. Kampen er endelig vunnet: Anne1- båt og bølger 0 og du kommer deg endelig opp i cockpit. Da kommer den snikende følelsen……..du skulle vel ikke egentlig tisse?

Vaktsystemet fungerte helt kanon. Vi er 2 i cockpit hele tiden, lenge siden vi har vært på havet og et er trygt å være to tilstede. 2 timer i bikken, 2 timer ved roret og 2 timer i sovepose på benken i cockpit. Erins lugar en sjøkøye. For en fantastisk følelse å krype under en varm dyne etter 4 kalde timer i cockpit. Det rister og dundrer men du sovner som en stein.

Søndag morgen kl 10 viser loggen at vi har seilt 208 nm, det blir en gjennomsnittsfart på 8.2. Det er helt fantastisk for en fartsfølelse du får når farten bikker 8 knop.

Autopiloten vår Kåre fikk en ansiktsløftning før avreise.(gyrostabilisert). DET var en god investering. Han styrer skuten gjennom bølgende som en gud! Hvorfor heter den Kåre, ja det er en lang historie. Kort versjon: Når Reidun og jeg seilte LEA fra Bergen til Bodø alene sommeren 2011 ble vi så lei av alle som lurte på om det var bare kvinnfolk om bord. Vi bestemte oss derfor etter gjentatte ganger med dette spørsmålet å døpe om autopiloten til Kåre. Neste gang vi kom til kai og gangene etter det så svarte vi bare «nei, Kåre er med men han er nede»

Søndagen øker vinden og sjøen på. 14-15ms. Vi nærmer oss kysten av Skottland etter hvert og sjøen er skikkelig kvapsete. Bølger litt fra alle kanter. Lea dundrer igjennom, hun jobber og står i. Må si LEA og Kåre er et supert par. Vi bytter på skift, holder utkikk og lover is til førstemann som ser land.

Klokken 20 skimter vi kysten av Skottland, sjøen roer seg men det blåser enda 10-12 ms og vi koster av gårde. Vinden holder helt til kl 03. Herfra og inn motrer vi sakte innover. Første møte med tidevann og strøm og greier og ifølge almanakken så må vi slakke på farten for å time dette bra i forhold til LW.

Ved innseilingen til Inverness hilses vi velkommen av en stor flokk delfiner. De leker lenge rundt baugen før de forsvinner ut for å finne neste båt å leke med.

Kl 1000 legger vi til kai i Inverness Marina. For en følelse! Seilmessig helt fantastisk, gu’ kor gøy!

Hendelser underveis:

Rekkewire løsnet ( flett ny!), flaggstangen som hadde fått seg et kakk tidligere knakk da rorvakten lente seg litt langt utover rekken), akterlanterne sluttet å virke siste natten (kondens inni).

Plutselige skumle lyder fra skrog natt til søndag: en utrolig ekkel følelse da det hørtes ut som om lydene kom fra roret. Full fart inn gjennom akterkabin for å sjekke, hjertet ikke bare litt men mye i halsen. Nei, ikke roret! Puh! Det viste seg å være vibrasjon fra vindmøllefeste på targa som forplantet seg ned gjennom targabøylen til skrog.

Dingyen på dekk flyttet seg i en bølge. Diesellekkasje fra tidligere flyttet på seg og fant nye veier og dukket frem under komfyren…..Toalettet fremme skvulpet over og dekket hele dørken… der sto skoene våre gitt………navtex funket ikke og ais sendte ikke ut skikkelige signal….og vi har med feil pumpe til syklene våre..

Læringspunkt:

Vi må montere bøyle ved begge rattkonsollene i cockpit, per nå for lite å holde seg i når vi forflytter oss i cockpit når LEA danser tango på havet

Må ha våtservietter om bord til kort vask av utvalgte kroppsdeler underveis. Blir ikke akkurat noe dusj underveis gitt…

Lasagne fra Storcashen suger

Lapskaus og boller fra mor er KONGE!

1.leg er gjennomført med glans. Vi koste oss og vi utfordret oss litt på vær og vind. Nå skal vi kose oss i Inverness. På lørdag kommer Lene, Solveig og Harald og da tar vi fatt på Caledonia Canalen

Ship O’Hoi







  • Comments(6)//reisebrev.sylea.no/#post1