Reisebrev LEA

Reisebrev LEA

Ship O'hoi

Her finner du reisebrev fra vår lange seiltur Atlanterhavet rundt 2015/16

hjemmeside for turen:
www.sylea.no

Windward Islands

KaribiaPosted by anne Wed, March 09, 2016 20:35:22

Reisebrev nr 8 : Winward Islands + Guadeloup

The Winward Islands strekker seg fra Martinique i nord til Grenada i sør. Øyene er fargerike og tropiske, her er det høye fjell og regnskog. Øyene har vært kolonisert. Engelskmennen og franskmennene har kriget om disse. St Lucia, St Vincent og Grenada er i dag selvstendige stater, mens Martinique er fremdeles en del av Frankrike.

Det har tatt litt tid å komme i gang med dette reisebrevet. Siste ble skrevet i seiersrus over å ha krysset Atlanterhavet og gleden av å komme frem til herlige Karibia. Det var et hav av opplevelser å skrive hjem om, store opplevelser som har tatt tid å fordøye.

Nå har vi vært i Karibia i 3 måneder og vi kan også skilte med et hav av opplevelser, men mer av den «ferierende» sorten. Vi seiler mellom øyene her og koser oss virkelig. Vi har opplevd nye steder og ikke minst så har vi vært tilbake på «gamle trakter».

Dagene flyr, tiden flyr. Vi sitter ofte om kvelden og føler at nok en dag fløy av gårde. Uten at vi for øvrig har det travelt på noe sett. Men, man faller fort inn i den Karibiske rytmen med å skynde seg langsomt.

Vi har besøkt St Lucia, St Vincent, Bequia, Mayreau, Tobago Cays, Petit St Vincent, Union, Martinique, Gouadeloup, Dominica og er nå akkurat kommet til Antigua.

Den 20. desember dro Anne hjem for å jobbe jul og nyttår i Nordsjøen. Da hadde vi feiret julaften på svai i den lille fiskerlandsbyen Labourie med pinnekjøtt og julegaver.

Lea seilte sørover mot Bequia for å feire jul sammen med andre norske båter. De hadde en koselig julemiddag sammen med Tulla og Leif i Shoshana B. deretter ble det romjul på Tobago Cays med hummermiddag sammen med 50 andre norske seilere. Håkon Ingvaldsen i Vitesse var primus motor for denne kjekke kvelden. Sandslottkonkurranse på stranden hvor Lea’s crew fikk 0 poeng!! Skjerp dere jenter. Nyttårsfeiring ble på Union.

Værfenomenet Christmas Winds slo til som bare det julen 2015, det blåste hatter og høy hele tiden, og ikke alle netter ble det sovet like godt.

Mens vi lå i Rodney Bay fikk vi problem med propellen. Vi skulle lette anker og seile til Marigot Bay da vi kjente en voldsom vibrasjon i båten, det var bare å hive anker ut igjen og sjekke forholdene. Taggene på foldepropellen var ødelagt, hvorfor vet vi ikke. Kan det være tæring? Uansett, de måtte av. Den gamle faste propellen fikk være med på langtur heldigvis, så vi dykket ned og skiftet .

Den 7 januar løftet vi Lea på land i Rodney Bay. Det vil si Reidun og jentene, jeg fløy inn om kvelden med flett nye propellblad i bagasjen. Hun ble bunnsmørt på rekordfart og sjøsatt igjen den 8. Boat yarden i Rodney Bay var profesjonelle og hyggelige. Dyrt, ja men ok pris i forhold til andre steder.

For lette å oppsummere de siste månedene skal jeg prøve å sortere litt:

GJESTER:

Alvin og Jeanette (+ mini Lea i magen som ikke er en Lea lenger for hun hatt tut sier ultralyden) kom smilende på kaien den 8 januar. For en gjeng! Vi strikoste oss. De fikk the grand tour of Grenadinene, våre favorittplasser i løpet av de tolv dagene de var om bord. Så mye energi! Latter! Lek og morro. Gled rett inn i gjengen og bidro til fantastiske dager. Skipperen var ikke helt i form, forkjølet og magegreier, men Alvin og jentene lekte masse! Han dro med seg kiteutstyr og vi fikk crash course i kiting. Kult!!

Seilasen gikk fra St Lucia til Bequia, Tobago Cays, Petit St Vincent, Union, Mayrreau, St vincent og tilbake til St. Lucia. Vi hadde fantastiske dager, med passelig vind. Jeg har aldri opplevd Tobago Cays under så rolige vindforhold som denne gangen, Det var fantastisk å snorkle under slike forhold. Det ble også en greie å klatre i masten alle steder, og timevis med snorkel for å ta kule skillpaddebilder. Svære rokker så vi også på TC.

Fantastisk å være tilbake i Grenadinen, her har vi seilt mye før. Men også med følelse av vemod. Her har vi opplevd så mye fint sammen med Morten på seilturer med Mary Jean. Han elsket dette og jeg savnet han ekstra mye disse dagene.

Det beste må vel også være opplevelsen av først en diger tuna og dagen etter en diger Mahi Mahi. Endelig fiskelykke om bord. Vel, den var kortvarig. Alvin og Jeanette tok den med seg da de dro!

Den 27 januar kom Lene’s venner Inger og Veronica på besøk. De kom om bord i Grand Anse på Martinique. Jeg skulle snart reise på jobb igjen, så kjekt at de kom noen dager før slik at vi kunne være sammen litt. Superduper jenter å ha om bord og de kom snart inn i seilerlivet. Inger klarte å få gamlemor til å ta en backflipp!! Ha! Etter noen dager seiling dro jeg hjem til jobbøkt fra Fort de France mens LEA seilte til Dominica og Guadeloup og tilbake til Martinique hvor Inger og Veronica mønstret av den 10 februar.

Reidun: Dagen etter reiste Erin og Lene til USA for å besøke pappa. Reidun skulle da styre skuten alene i 9 dager. Turen gikk fra Forte de France til St Anne hvor Nanny akkurat hadde fått landkjenning etter sitt atlanterhavskryss. Det var en fantastisk gjenforening og vi hadde noen fine dager. Vi gikk inn i Le Marin for å handle og fikse en del ting. Luken i forpiggen sprakk i en liten storm. Heldigvis hadde de en på lager i marinebutikken. Ny spribom kom på plass. Etter å ha handlet, bunkret diesel og gass, gikk turen videre til Grand Anse. Her møtte vi Sea Quark med Camilla og Novak. Anorak, Wanderlust og Osean Maiden. Båter vi har blitt kjent med på turen. Vi hadde noen koselige kvelder i solnedgangen. De 9 dagene gikk veldig fort. Plutselig var det bare å komme seg til Forte de France og skrubbe skuten før Anne og svigermor skulle komme.

Anne: 20. februar kom jeg tilbake med en blodfersk 80 åring, mor Grete. Vi fløy via New York. Jentene hadde reist for å besøke sin far i Portland, men dukket overraskende opp på flyplassen i New York for å være med mormor! Jeg visste det og gleder meg hele veien fra Norge!! Det var stas. Nygifte pappa Daniel og Kelly var også der og vi hadde en koselig kveld i Grandma Bernice sitt hus før Grete og jeg dro videre neste dag.

Med mor om bord så satte vi seil og dro til St Pierre (Martinique), pit stop i St Ruperts Bay (Dominica) og så til Les Saintes (Gouadeloup). Her lå vi i en uke og bare koste oss. fin bukt sør før Pain de Sucre med krystallklart vann og gåavstand til den lille byen. I bukten lå også Mary Jean med Alvhild og Nils om bord og Nanny med Liv og Magnus! Jeg hadde gledet meg til å se Nanny igjen for første gang på denne siden av Atlanterhavet.

På seilaset over fra Dominica hadde vi lammelår på langsteking og Liv og Magnus kom om bord for en skikkelig knall middag. Noen dager senere hadde vi en fantastisk kveld i Nanny med kjøttpudding og vin. Magnus sang så Grete gråt. Vi stemte i og hele bukten skjønte nok at vi hadde det koselig!

Grete skulle reise fra Point de Pietre. Vi dro noen dager før og la oss på Gosier like utenfor. Flott sted hvor vi snorklet og koste oss med bading og sol mens vi så på tunge skyer som hver dag la seg over PdPietre.

DYKKING

Lea er utstyrt med 2 sett dykkerutstyr og egen kompressor. Det har vi endelig hatt god nytte av. Lite dykking på vei hit, men her har det vært flittig i bruk.

St. Lucia og Dominica: her er det ikke lov å dykke på egen hånd. Med vårt kjipe langturbudsjett så er det ikke rom for å betale 500 kroner per pers for et dykk dessverre.

Martinique: her er det fantastiske forhold for dykking. Vi hev oss uti på St Anne: hele bukten hadde spredde koraller med masse flotte fisk og hummer under hver eneste stein.

Grand Anse D’Arlet: sørsiden av bukten var fantastisk flott både til snorkling og dykking. Her lå det dykkerbåter i fleng og lille jollen til Lea. Fantastisk fisk og koraller i alle former og farger.

Anse A L’Ane: like utenfor bukten ligger lille øyen Ilet a Ramiers: fantastisk plass med fisk og koraller, beste så langt på Martinique

Tobago Cays: fantastisk å snorkle her. Masse skilpadder og rokker

Guadeloupe: vi lå en uke på Les Saintes, ved Pain de Sucre. Her hadde vi også et dykk rundt «sukkertoppen». Veldig bra sikt og masse flott fisk og koraller. Haugevis med skilpadder rundt skuten.

Pigeon Island: Costeau Underwater Marine Park er et dykkeparadis oppkalt etter den berømte Jaques Costeau som gjorde denne bukten berømt. Her er dykking og snorkling big business. Vi la oss for anker i Pigeon Island Anchorage og tok dingy’en ut. Det beste dykket så langt. Vanvittig med fisk av ALLE sorter og størrelser. Koraller og ting jeg ikke aner hva er for noe en gang. En byste av Costeau står på bunn. Ganske kult!

Proviantering:

Karibia er dyrt. Vi hadde proviantert ganske heftig i Las Palmas og har brukt av dette i stor grad inntil nå. Men, ferskvarer, grønt og frukt må man ha og det koster. Fikk hakeslepp da en liten kvist med druer kostet 100 kroner i St.Lucia.

Så vi er litt gniten…..men så må man jo også være forsiktig på et langtursbudsjett. Det blir som hverdager og lite rom for sprell. Noen utemiddager har det blitt, men stort sett et «normalt familieliv» om bord.

På St. Lucia (Rodney Bay), Martinique og Guadeloupe har de bra utvalg. Men i Grenadinene er det langt mellom de gode butikkene. Det blir slik at finner man noe en vil ha, så kjøper en det. Det kan gå en stund til neste gang du finner det…..

Diesel og vann har ikke vært noe utfordring. Diesel bruker vi lite av og vann produserer vi selv.

LEA:

Storkoser seg i Karibia. Hun ligger på svai hver natt og nyter livet. Rocna ankeret sitter som et skudd hver gang, men sjekkes alltid med snorkel og svømmeføtter. Graver seg godt ned og holder!

Watermakeren har hatt seg en byge, men Reidun skrudde litt og vips så går den som en klokke. Ca 25 liter i timen produserer hun.

Solseilet fungerer helt greit, men vi savner en bimini. Når råsene kommer så flagrer det og skaper uro…

Kjøleboksen sliter med å holde temperaturen nede, osten blir litt svett. Ikke lett når det er 28 grader i sjøen. Vi dekker til lokket og holder litt bedre på kulden. Full boks hjelper også.

Ny spribom er det blitt, til en ok pris i Le Marin. Skreddersydd til Lea på avtalt tid.

Lea har også endelig fått sin egen skipslogg for sine gjester. Alvin og Jeanette laget en nydelig loggbok etter sitt besøk hos oss. Tusen takk! Vi digger den!!

Det er ellers bra seiling, det kan være røffe forhold mellom øyene. Atlanterhavet på ene siden og det Karibiske hav på den andre. Havet presser seg mellom øyene, brådypt. Det har vært rimelig heftig noen ganger. Men Lea synes dette er 100 ganger bedre enn byfjorden!

Beste opplevelser:

Tobago Cays i lett bris, få kontroll på kiten i Union. Storfisk på kroken (mahi mahi). Street party (jumpup) i Gros Islet. Ligge på svai hver dag, solnedganger, morgenbad og kaffe i cockpit, besøk ,kinokvelder i cockpit, hummermiddag på stranden i Tobago Cays, treffe gode seilevenner igjen, ligge i hengekøyen med en god bok, familien samlet, fantastiske dykk. Julaftenfeiring på svai i Laborie: 28 grader i luften, stjerneklart og jentene pyntet for julemiddag, nisser og lys og klukking fra sjø langs skutesiden.

Hva nå?

Jo, nå er vi kommet til Antigua. Utseilt distanse så langt er 7238 nm siden vi dro fra Bergen. Det er vel snart dags for en skikkelig sjømannstatovering…..

Reidun og jeg er alene i båten en ukes tid , så kommer Erin tilbake og så skal vi hente Lene på St. Martin. Planen er å seile opp til Virgin Islands, langsomt begynne planlegging av retur til Europa. Men det er leeenge til, i hvertfall to måneder!

Stay tuned for more råkkenråll from LEA@Karibia



























  • Comments(0)//reisebrev.sylea.no/#post7